Anders Goes Surfing

På tide flytte på seg igjen gitt. Jeg og fire andre karer (folk fra Tyskaland, USA, New Zealand, og Australia) har leid bil en uke fra og med i morra, og skal cruise oppover til Nicaragua! Skal først innom Playa Negra, så skal vi prøve på det umulige å kjøre inn i bushen og gå gjennom jungeln, padle over en elv som vist nok er bebodd av krokodiller, så campe på stranda og forhåpentligvis kommer vi fram til Witch’s Rock! Det vanlige er å ta båt for å komme dit, men vi er hypp på å gjøre det “The Endless Summer Way”, så vi får se da vøtt… Hadde vært forbanna kult å gjennomført det. Planen videre er som sagt å kjøre opp til Nicaragua, og cruise rundt der noen dager. Good times! Mulig det ikke blir oppdateringer her på en ukes tid, for skal litt utenfor rekkevidde…

Slenger ut noen bilder fra forrige kjøreturen min.

Et sted på veien langs kysten på vei mot Mal Pais

Berzedes Mens

Hadde ikke giddi å kjørt med brannfarlig materiale på veiene her.

På veien et sted…

Nevnte jeg at veiene er dårlige her? Prøv å kjør på en sånn i fem timer…

Old school…

Where to begin? Forrige mandag forlot jeg Samara etter to dager, og satta kursen mot Mal Pais. Fem timer seinere med en gjennomsnittsfart som kunne virke som 20 km/t var jeg enedelig paa plass pa Tranquillo Backpackers i Mal Pais. Kjoreturen var dog fantastisk, og ikke minst utrolig morsomt aa kjoere firhjulstrekker paa disse dröye veiene.  Paa plass i Mal Pais var alt minst like bra som for forventa, saa booka like saa godt en uke paa hostellet. Fett hostel (hengekoyer og gratis pannekaker til frokost hver dag),  og ble kjent med veldig mye bra folk der, men desverre var det et helvetes braak i forbindelse med graving og bygging, saa i gaar flytta jeg og seks andre til et annet hostel som ligger rett ved stranda i Santa Teresa.  En kul gjeng aa reise med, to fra Canada, to fra Tyskland, en fra New Zealand, og et oppblaast hóylott fjols av en amerikaner, selvfolgelig. Siden det var halloween i gaar blei det fest og feiring paa et Haloween party i naerheten. Fin fint…

Perfekt aa bo rett ved stranda i Santa Teresa, for er nesten konstant bolger aa surfe der. I gaar var faktisk förste gangen jeg var i havet UTEN surfebrett, saa det sier jo litt om hvor bra forholdene faktisk er her. Hvertfall for meg og det stadiet jeg er paa. Surfer som regel to til tre ganger om dagen, og forste session er som regel i seks tida foer frokost, saa chillen et par timer, saa surf igjen, chillen, ogsaa solnedgangssurf paa slutten av dagen. Helt ypperlig. Kveldene avsluttes som regel med et par  Imperial (lokale ölet) og et par taarer rom enten fra Nicaragua eller Costa Rica. Nei da, saa livet er fint det… Blir nok her noen dager til ja!

Hakke traalost internett der jeg bor, saa litt vrient aa faa lagt ut bilder, men skal prove aa faa det til i lopet av et par dagers tid. I mellomtida faar dere kose dere i norge og passe paa aa kle dere godt for vintern. Personlig foretrekker jeg bordershorts og straahatt.

Stay free, The man with the golden mustache

Da var det noen dager siden forrige oppdatering her, og mye har skjedd siden det, så her kommer en litt lang en, og noen bilder for den som gidder å lese. Anders har leid seg bil, og lever livets glade dager for real! På Mandag forlot jeg Tamarindo i en fresh firhjulstrekker som jeg har leid for en uke. Da jeg satte meg i bilen å begynte å kjøre fikk jeg følelsen av at jeg endelig var i Costa Rica. Det er nå det begynner! Kjørte først bare at et par mil nordover, til et sted som heter Playa Granda. Etter mye fram og tilbake fant jeg til slutt fram til Playa Grande Surf Camp, og det var som å komme hjem! Playa Grande og Tamarindo ligger egentlig rett ved siden av hverandre, men er to vidt forskjellige steder. Mens Tamarindo er et høl som minner om en Amerikansk delstat i Costa Rica, er Playa Grande en lang strekning strand UTEN høyhus, ikke mange turister, og heller ingen locals som er ute etter å rane deg. Som sagt, helt perfekt! Surfcampen jeg bodde på var også helt ypperlig. Bodde i et slags trehus bungalov sammen med en Amerikaner som het Nolan. Nolan var en suveren fyr, og det samme var managern på sjappa, Darron fra UK, så på tirsdag tok vi en kjøretur sørover til en strand som heter Playa Avellanas. Legendarisk strand med mange gode spots, bla annet “Little Hawaii” som har rykte på seg å bli ufyselig stort. Vakke så enormt når vi var der, så fikk padla ut, men fortsatt for stort til at jeg fikk surfa med mitt lille, tynne 6′5 brett som jeg kjøpte i Tamarindo et par dager tidligere. Men bare følelsen av være på en flere kilometer lang strand, med bare oss tre (var seriøst ingen andre verken på stranda eller i vannet) var overvelmende! Etter noen timer på Avellanas bar det tilbake til Playa Grande for en liten ettermiddagssession på beachbreaken rett utenfor surfcampen, fortsatt bare oss tre i vannet og gode bølger. På kvelden var det tid for reke quesedilla og øl på lokale resturangen/baren. Suverent!

Hadde det ikke vært for at jeg har leid bilen for en uke hadde jeg nok blitt i Playa Grande hvertfall en måned, men når jeg først har betalt en formue for bilen gjelder det å utnytte det, så onsdag pakka jeg bilen å dro videre sørover langs kysten etter morgensurfen. Playa Grade er uansett et sted jeg kommer til å dra tilbake til. Så i går kjørte jeg altså i ca tre timer, til jeg kom til en liten by ved havet som heter Samara. Har tatt inn på et kurrant hotel her for et par dager, men reiser nok videre igjen i morra. The funny thing was, at med en gang jeg kom hit traff jeg tilfeldigvis på en fyr fra USA som jeg hadde gitt skyss et lite stykke et par dager tidligere i Playa Grande, så da hadde jeg noen å drikke øl med i går kveld, og surfe med i dag tidlig. Mulig han slenger seg på å blir med videre ned langs kysten, noe som hadde vært kult, for ække bare bare å kjøre på veiene her borte. Den neste som klager på veiene i Norge burde ta seg en tur til Costa Rica, spessielt i regntida. Hakke sjangs uten firhjulstrekker, eller i det minste en bil som går relativt høyt over bakken, da man må krysse både elver osv osv for å komme fram.

Hakke tatt så mange spennende bilder, for tar jeg med kamera på stranda eller surfe utflykter er det det samme som å be om å få det stjælt. Her er ihvertfall et par stykker fra Playa grande og playa Samara.

KJærra mi.

Playa Grande Surf Camp, hvor jeg bodde i to dager. Fantastisk sted for 15 dollar natta. Møtte noen suverene folk her.

Bungaloven min på PGSC, trenger ikke mer.

En del mygg i området, men null problem med myggnetting.

Kveldstid…

Playa Grande, stor strand, lite folk.

Playa Grande er visst nok et av stedene i Costa Rica med flest drukningsulykker. 

Nye brettet mitt, 6′5, sweet!

Playa Samara

Playa Samara. Helt grei beachbreak her ved høyvann, hadde en fin session i dag tidlig.

Ellers kan jeg informere om at sola stort sett skinner, bortsett fra et par timer med regn hver dag, noe som bare er kurrant. Også er det ca 28 grader både i lufta og i vannet:)

Våkna til strålende sol i dag for første gang på turen! Dagen i dag har bla annet blitt brukt til en lengre spasertur langs stranda, med påfølgende bading, etterfulgt av et par timers ettermiddagsurf, “nachos as big as your ass” og øl på Witches Rock Surf Camp. Fatøl til 12 kroner er faktisk ikke så halvgærent… Eller hadde jeg min første kveld “ute på byen” i går. Dro på et sted som heter Crazy Monkey Bar, som i og for seg var helt kurrant. Hooka opp med en gjeng fra California (amerikanere er rare dyr), så blei akkurat passe mange cervezas før jeg tok kvelden ca klokka halv tolv. Lider fortsatt av dette fasinerende fenomenet kalt jet lag, så blir tidlig trøtt, og våkner automatisk opp i sju/åtte tida hver dag. Passer meg egentlig utmerket, da jeg er vant til en litt annen livsstil hjemme i Norge.

Hadde i utgangspunktet tenkt å reise videre fra Tamarindo i morra, men tror jeg blir et par dager til. Har enda ikke vært no særlig bra surf her, siden vinden blåser i helt feil retning. Skal vist nok bli ganske så optimalt fra og med Tirsdag, og derfor blir det nesten litt dumt å stikke herfra uten å få surfa skikkelig. Hadde dessuten vært kult å hoppa på en båt til Witches Rock og fått et par bølger der mens man først er i området, var liksom derfor jeg kom til Tamarindo, så vi får se da vøtt. 

Ellers forhørte jeg meg om leie av bil i stad, og som det ser ut nå kommer jeg nok til å leie en SUV en ukes tid å kjøre ned langs kysten. Veiene er som sagt elendige, så no annet enn firhjulstrekker duger ikke. Planen er da å ende opp i Mal Pais etter en uke, og rett og slett bare chillen der en god stund. Virker som paradis.

Big Kahuna,

Hva er det å gjøre i Costa Rica når det regner som aller verst? Absolutt ingenting… Saken er at ingen gjør noen ting, folk bare venter på at det skal gi seg. Har spurt en del om det er noe å finne på i det været her, og alle sier det samme; Sit down, and have a beer… Hadde det enda vært surf. Det er Torsdag og tredje dagen i Tamrindo. Tredje dagen med konstant regn. Snakker ikke norsk regn, men tropisk høljregn ca 24 timer i døgnet. Fikk surfa en time i går (i høljregn), men langt i fra optimale forhold. Leide et 7′2 minimal og fikk et par kurrante bølger. Gjør ikke så mye at det regner når man surfer, for er fortsatt varmt, og våt blir man jo uansett. Men når bølgene i tillegg er shitty, ja da… Enda godt man har med seg Macen…

Jepsi pepsi folkens, da var jeg på plass i Costa Rica. Deilig å sitte ute i kveldsvarmen kun iført bordershorts og flip flops med Jack Johnson i bakgrunnen gitt  Etter en relativt smertefri flytur via New York, landa jeg til regnvær i San Jose et par timer forsinka i går kveld. Hoppa i en taxi og satte kursen mot Down Town San Jose, og et hostel som heter Tranquilo Backpackers. Betalte drøyt ti dollar for å dele rom med en frøken fra Alaska, så det var det ikke noe å utsette på. Hadde ikke no videre behov for å utforske San Jose annet enn innsiden av hostellet, så stod opp grytidlig i dag (tirsdag) og prøvde å finne en bus til Tamarindo, som ligger ved stillehavs kysten. Viste seg at det gikk ikke no buss før om mange timer, så hoppa på en buss til Santa Cruz, og der bytta jeg buss videre til Tamarindo. Seks timer på lokalbussen funka faktisk overraskende bra. Var dessuten en fin måte å få sett litt av landet på også. Regntida gjør dog at veiene ikke er helt optimale, mye pot-holes og gjørme, gjorde bussturen til en humpete affære. Så både en lastebil og en mini buss som hadde velta i løpet av turen.

På plass i Tamarindo virka alt helt optimalt ved første øyekast. Stor strand med mulighet for bra bølger, masse surfesjapper, og god mat. Har ordna meg et fin fint rom med tråløst gratis internett, balkong, dobbeltseng, hengekøye, basseng og eget bad, uten at det koster skjorta. Hadde jeg bodd en måned her hadde det kosta det samme som en måneds husleie i Oslo. Skulle ønske jeg kunne skrive at Tamarindo er paradis på jord, men det er nok desverre ikke tilfellet. Tipper det var det for seks-sju år siden, men ikke i dag. Turismen har ført med seg doplangere, og andre folk med dårlige hensikter. Forbanna trist, for det er sjukt fint her, og mye hyggelige folk også. Spørs hvor lenge jeg gidder å bli. Tviler på at det overstiger fem dager.

Når det gjelder surfinga, har jeg ikke fått vært i vannet enda. Choppy små bølger, pluss at det var på vei til å bli mørkt da jeg var klar, og klok av skade som jeg er utsatte jeg det til i morra. Var innom en del surfesjapper og så på brett i stad, men hakke kjøpt no foreløpig. Litt usikker på hvilken størrelse jeg skal gå for, så kommer nok til å leie et par dager.

Ellers er det vell bare å si at det meste er trivsel og vellvære.  Jo, også funker ikke mobilen her nede, så ække no vits å prøve å kontakte meg der. 

More to come, Anders

Anders har ordna seg permisjon fra jobben, og pakker ryggsekken nok en gang, og flykter fra høsten og vinter’n, til hvite strender, bølger og sol istedet. Avreisedato er 13.oktober, og destinasjonen denne gangen er Costa Rica i Mellom Amerika. Som navnet på denne bloggen tilsier, er formålet med denne turen først og fremst å få surfa så mye som mulig. Helt siden jeg fikk min første bølge i Town of 1770, Australia, for to år siden hakke hverdagen min vært den samme (uansett hvor klisje det måtte høres ut). For meg er ingenting mer frustrerende enn å konstant lengte etter noe, og med sikkerhet vite at jeg ikke vil få det i dag heller. Da kan ting fort begynne å virke meningsløst.  Å reise til Costa Rica ble derfor et naturlig valg. Costa Rica er et lite land (på størrelse med Danmark), med hundrevis av gode surfspots, så det er alltid bølger å oppdrive et eller annet sted. Det at landet er såpass lite gjør at jeg lett kan reise fra spot til spot for å finne de beste bølgene.

Her på andersgoessurfing.com kommer jeg til å blogge å legge ut bilder underveis, så de av dere der hjemme som er interessert i følge med på hva egosentrerte Anders driver med ute i verden er hjertelig vellkommen til å titte innom sia her en gang i blant, og gjerne kommentere litt underveis:)

Yours truly,