Anders Goes Surfing

Så var det slutt. Slutt for Mellom America that is, men langt i fra slutt på morroa og nye opplevelser. Fikk heldigvis endra fly billetten i dag, så i morra setter jeg meg på flyet til New York! Henke stakk hjem for et par dager sia, surfen har vært ræva den siste måneden uten at det ser ut til å bli bedre, pluss at jeg har gjort alt jeg var hypp på å gjøre her nede, så da er det på tide å komme seg videre. Nå skal det sies at de tre siste månedene har vært helt sjukt bra. Gjort alt jeg var hypp på å gjøre og mer til. Møtt utrolig mange bra mennesker, og hatt noen fantastiske dager i vannet. Men nå føler jeg meg ferdig med Mellom Amerika for denne gang. Ikke dermed sagt at jeg vil hjem for det, for hadde jeg hatt budsjett til det hadde jeg satt meg på først fly til Australia i morra og blitt borte minst et år til

Men så ække akkurat New York no dårlig alternativ heller. Alltid vært hypp på å oppleve den byen, og når jeg likevell er i området hvorfor ikke. Tenkte å sjekke ut en hel del klassiske cocktailbarer, et par tiki barer, en og annen gammel speak easy bar, og hvorfor ikke et par rockebarer mens jeg er gang? …og er jeg heldig blir det kanskje tid til å oppsøke et par severdigheter og museumer også… Også har jeg booka meg inn på et hostell i Harlem for sikkerhets skyld da, så får vi se åssen det går da vøtt. Ellers er det sjukt digg å ha god tid på seg. Elleve dager har jeg der borte før flyet mitt går hjem igjen, så satser på å få tatt en tur til Virginia Beach å besøke litt familie, og kanskje tilogmed få litt vinter surf.

More to come, Anders

To behagelige karer på nyttårsften i Puerto Viejo, Costa Rica

Tida går fortere enn svint her nede, og siden forrige gang har vi reist Panama på tvers, og opp til Costa Rica igjen, sammen med to andre karer fra Chile. Hadde tre fine dager i Santa Catalina i Panama. Santa Catalina var nesten litt som å reise tilbake i tid. Siden det er såpass vrient å komme seg dit, har det foreløpig sleppi unna den verste turistifiseringa. Dersom man ikke surfer er det ikke mye å gjøre der, faktisk ingenting. Men gud bedre for noen surfespots den lille “byen” har å by på. Surfa som regel en pointbreak som jeg har glemt navnet på. Måtte først padle ca 400 meter for å komme fram. Vell framme møter du en perfekt høyrebølge, og en litt kortere venstrebølge med bratt takeoff. Litt for mange gode locals bare, og ække alltid like lett å sleppe til med verdens blondeste hår og et spansk ordforåd som ikke ligner noen ting…

Så bar det videre over grensa og opp til Costa Rica og legendariske Pavones. Snakker verdens lengste venstrebølge, og en liten lansdsby full av myter og historie. Endelig ekte Costa Rica, og “pura vida” i ordets rette forstand. Et av de fineste stedene jeg har vært i mellom amerika hittil, og grunnen til det er nok en gang at dem har sleppi unna den den verste turistifiseringa, og denne gangen har vi faktisk en Amerikaner og takke(!) For 25 år siden var det nemlig en fyr fra USA som kjøpte alt landet i området. Like etterpå blei han arestert og dømt til 25 års fengsel. Myten sier at han brukte å fly over Pavones å kaste ut penger til de som bodde der, så da sier det seg selv at fyren ikke hadde helt rent mel i posen. Han blei dømt for enten smugling av våpen eller narkotika. Litt uvisst, men mye må det ha vært siden han fikk 25 år i buret. Anyway, siden han eide alt landet der, men blei dømt til 25 års fengsel tok rett og slett mange Ticos og flytta inn på eiendommene hans, og i dag finnes det ingen papirer som beviser hvem som virkelig eier hva, så derfor er det ingen som kan kjøpe seg land der den dag i dag. Og derfor er Pavones det det er i dag, en perle på jorda.

Etter fire dager i Pavones, var det på tide å flytte på seg igjen. Og i går ankom vi Dominical. Sjarmerende liten by, med en praktfull strand. Sjukt fint her faktisk. Men så har det seg sånn at Henke ikke har mange dagene igjen, så tror vi reiser videre oppover kysten allerede i morgen, så han får sett mest mulig før’n stikker. Så må jeg finne ut hva jeg skal gjøre de to siste ukene jeg har her. Hadde vært artig og hoppa på et fly og stikki et helt annet sted enn Mellom Amerika… Vi får se da vøtt…

Xoxo

Henke på busstasjonen i David, Panama.

Sett Prison Break sesong 3? Kjørte gjennom Sona der gutta krutt sitter fengsla. Og jepp, dem har faktisk et fengsel der.

Pointbreaken (lengst bak til venstre) vi surfa i Santa Catalina. Hightide og halvdårlig swell gjør at den ikke ser så imponerende ut her, men fikk to gode sessions.

Santa Catalina, øde og fint.

Får jeg by Dem på en Squirt?

Ja, takk som byr.

Lada’n sin det. Panama.

Good ol’ chicken bus.

John og Henke som spiller terning i Pavones.

Street meat in Pavones. Blitt en del av det.

on and on…

Henke på stranda i Dominical, Costa Rica

Kid

Birds, beach, sky. 

….hope you’re not lonely without me.

Anders kan informere om en innholdsrik uke og gode forhold i Nacaragua. Vaert her i to dager naa. Varmt som satan, og billig. Er for öyeblikket i en liten by ved havet som heter San Juan Del Sur. Har hatt litt av en tur opp hit. För vi kom hit var vi ute aa gikk i jungelen i costa rica, og det er det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv. To mil hver vei, med 20 kilos ryggsekk, og surfebrett, gjennom regnskogen full av krabber, aper, iguaner og alle tenkelige insekter. Maatte gaa gjennom sumpomraade, krysse elver med krokodiller (uten at vi saa noe til dem), för vi endelig kom fram til stranda og legendariske Witch`s Rock. Aa see den enormt store og öde stranda aapenbare seg etter fire timers helvete i jungelen var ubeskrivelig, men desverre fikk vi ikke betaling i form av gode bölger. Var saa godt som flatt der. Fikk surfa, men ikke no särlig aa skryte av. Litt kjipt selvfölgelig, men bare det aa endelig komme fram og väre der var nok i seg selv. Etter en relativt ubehagelig natt uten liggeunderlag, pakka vi sammen sakene og begynte paa den 20 km lange spaserturen hjem gjennom jungelen igjen, og gjorde oss klare til aa dra til Nicaragua neste dag.

Aa krysse grensa fra Costa Rica til Nacaragua var litt av et opplegg skal jeg fortelle… Tok oss tre timer, og fire pils aa faa stempla pass fram og tilbake, bytte av leiebil osv, men vell inne i Nicaragua virker alt veldig lovende. Hooka opp med no folk som hadde vaert aa fiska tunfisk i gaar, som dem rett og slett hadde levert til en lokal resturang for aa faa den tilberedt der. Saa mye fersk fisk vi ville og to flasker rom paa bordet, og hele herligheta kom paa 5 dollar per hode! Planen videre naa er vell egentlig aa reise litt rundt i Nicaragua, sjekke ut no surfespots, innsjöer og vulkaner, saa stikke til en öy i karibien noen dager, för jeg drar tilbake til Costa Rica.

Bilder kommer etter hvert…

Peace and love, Anders

Where to begin? Forrige mandag forlot jeg Samara etter to dager, og satta kursen mot Mal Pais. Fem timer seinere med en gjennomsnittsfart som kunne virke som 20 km/t var jeg enedelig paa plass pa Tranquillo Backpackers i Mal Pais. Kjoreturen var dog fantastisk, og ikke minst utrolig morsomt aa kjoere firhjulstrekker paa disse dröye veiene.  Paa plass i Mal Pais var alt minst like bra som for forventa, saa booka like saa godt en uke paa hostellet. Fett hostel (hengekoyer og gratis pannekaker til frokost hver dag),  og ble kjent med veldig mye bra folk der, men desverre var det et helvetes braak i forbindelse med graving og bygging, saa i gaar flytta jeg og seks andre til et annet hostel som ligger rett ved stranda i Santa Teresa.  En kul gjeng aa reise med, to fra Canada, to fra Tyskland, en fra New Zealand, og et oppblaast hóylott fjols av en amerikaner, selvfolgelig. Siden det var halloween i gaar blei det fest og feiring paa et Haloween party i naerheten. Fin fint…

Perfekt aa bo rett ved stranda i Santa Teresa, for er nesten konstant bolger aa surfe der. I gaar var faktisk förste gangen jeg var i havet UTEN surfebrett, saa det sier jo litt om hvor bra forholdene faktisk er her. Hvertfall for meg og det stadiet jeg er paa. Surfer som regel to til tre ganger om dagen, og forste session er som regel i seks tida foer frokost, saa chillen et par timer, saa surf igjen, chillen, ogsaa solnedgangssurf paa slutten av dagen. Helt ypperlig. Kveldene avsluttes som regel med et par  Imperial (lokale ölet) og et par taarer rom enten fra Nicaragua eller Costa Rica. Nei da, saa livet er fint det… Blir nok her noen dager til ja!

Hakke traalost internett der jeg bor, saa litt vrient aa faa lagt ut bilder, men skal prove aa faa det til i lopet av et par dagers tid. I mellomtida faar dere kose dere i norge og passe paa aa kle dere godt for vintern. Personlig foretrekker jeg bordershorts og straahatt.

Stay free, The man with the golden mustache

Da var det noen dager siden forrige oppdatering her, og mye har skjedd siden det, så her kommer en litt lang en, og noen bilder for den som gidder å lese. Anders har leid seg bil, og lever livets glade dager for real! På Mandag forlot jeg Tamarindo i en fresh firhjulstrekker som jeg har leid for en uke. Da jeg satte meg i bilen å begynte å kjøre fikk jeg følelsen av at jeg endelig var i Costa Rica. Det er nå det begynner! Kjørte først bare at et par mil nordover, til et sted som heter Playa Granda. Etter mye fram og tilbake fant jeg til slutt fram til Playa Grande Surf Camp, og det var som å komme hjem! Playa Grande og Tamarindo ligger egentlig rett ved siden av hverandre, men er to vidt forskjellige steder. Mens Tamarindo er et høl som minner om en Amerikansk delstat i Costa Rica, er Playa Grande en lang strekning strand UTEN høyhus, ikke mange turister, og heller ingen locals som er ute etter å rane deg. Som sagt, helt perfekt! Surfcampen jeg bodde på var også helt ypperlig. Bodde i et slags trehus bungalov sammen med en Amerikaner som het Nolan. Nolan var en suveren fyr, og det samme var managern på sjappa, Darron fra UK, så på tirsdag tok vi en kjøretur sørover til en strand som heter Playa Avellanas. Legendarisk strand med mange gode spots, bla annet “Little Hawaii” som har rykte på seg å bli ufyselig stort. Vakke så enormt når vi var der, så fikk padla ut, men fortsatt for stort til at jeg fikk surfa med mitt lille, tynne 6′5 brett som jeg kjøpte i Tamarindo et par dager tidligere. Men bare følelsen av være på en flere kilometer lang strand, med bare oss tre (var seriøst ingen andre verken på stranda eller i vannet) var overvelmende! Etter noen timer på Avellanas bar det tilbake til Playa Grande for en liten ettermiddagssession på beachbreaken rett utenfor surfcampen, fortsatt bare oss tre i vannet og gode bølger. På kvelden var det tid for reke quesedilla og øl på lokale resturangen/baren. Suverent!

Hadde det ikke vært for at jeg har leid bilen for en uke hadde jeg nok blitt i Playa Grande hvertfall en måned, men når jeg først har betalt en formue for bilen gjelder det å utnytte det, så onsdag pakka jeg bilen å dro videre sørover langs kysten etter morgensurfen. Playa Grade er uansett et sted jeg kommer til å dra tilbake til. Så i går kjørte jeg altså i ca tre timer, til jeg kom til en liten by ved havet som heter Samara. Har tatt inn på et kurrant hotel her for et par dager, men reiser nok videre igjen i morra. The funny thing was, at med en gang jeg kom hit traff jeg tilfeldigvis på en fyr fra USA som jeg hadde gitt skyss et lite stykke et par dager tidligere i Playa Grande, så da hadde jeg noen å drikke øl med i går kveld, og surfe med i dag tidlig. Mulig han slenger seg på å blir med videre ned langs kysten, noe som hadde vært kult, for ække bare bare å kjøre på veiene her borte. Den neste som klager på veiene i Norge burde ta seg en tur til Costa Rica, spessielt i regntida. Hakke sjangs uten firhjulstrekker, eller i det minste en bil som går relativt høyt over bakken, da man må krysse både elver osv osv for å komme fram.

Hakke tatt så mange spennende bilder, for tar jeg med kamera på stranda eller surfe utflykter er det det samme som å be om å få det stjælt. Her er ihvertfall et par stykker fra Playa grande og playa Samara.

KJærra mi.

Playa Grande Surf Camp, hvor jeg bodde i to dager. Fantastisk sted for 15 dollar natta. Møtte noen suverene folk her.

Bungaloven min på PGSC, trenger ikke mer.

En del mygg i området, men null problem med myggnetting.

Kveldstid…

Playa Grande, stor strand, lite folk.

Playa Grande er visst nok et av stedene i Costa Rica med flest drukningsulykker. 

Nye brettet mitt, 6′5, sweet!

Playa Samara

Playa Samara. Helt grei beachbreak her ved høyvann, hadde en fin session i dag tidlig.

Ellers kan jeg informere om at sola stort sett skinner, bortsett fra et par timer med regn hver dag, noe som bare er kurrant. Også er det ca 28 grader både i lufta og i vannet:)

Hva er det å gjøre i Costa Rica når det regner som aller verst? Absolutt ingenting… Saken er at ingen gjør noen ting, folk bare venter på at det skal gi seg. Har spurt en del om det er noe å finne på i det været her, og alle sier det samme; Sit down, and have a beer… Hadde det enda vært surf. Det er Torsdag og tredje dagen i Tamrindo. Tredje dagen med konstant regn. Snakker ikke norsk regn, men tropisk høljregn ca 24 timer i døgnet. Fikk surfa en time i går (i høljregn), men langt i fra optimale forhold. Leide et 7′2 minimal og fikk et par kurrante bølger. Gjør ikke så mye at det regner når man surfer, for er fortsatt varmt, og våt blir man jo uansett. Men når bølgene i tillegg er shitty, ja da… Enda godt man har med seg Macen…

Jepsi pepsi folkens, da var jeg på plass i Costa Rica. Deilig å sitte ute i kveldsvarmen kun iført bordershorts og flip flops med Jack Johnson i bakgrunnen gitt  Etter en relativt smertefri flytur via New York, landa jeg til regnvær i San Jose et par timer forsinka i går kveld. Hoppa i en taxi og satte kursen mot Down Town San Jose, og et hostel som heter Tranquilo Backpackers. Betalte drøyt ti dollar for å dele rom med en frøken fra Alaska, så det var det ikke noe å utsette på. Hadde ikke no videre behov for å utforske San Jose annet enn innsiden av hostellet, så stod opp grytidlig i dag (tirsdag) og prøvde å finne en bus til Tamarindo, som ligger ved stillehavs kysten. Viste seg at det gikk ikke no buss før om mange timer, så hoppa på en buss til Santa Cruz, og der bytta jeg buss videre til Tamarindo. Seks timer på lokalbussen funka faktisk overraskende bra. Var dessuten en fin måte å få sett litt av landet på også. Regntida gjør dog at veiene ikke er helt optimale, mye pot-holes og gjørme, gjorde bussturen til en humpete affære. Så både en lastebil og en mini buss som hadde velta i løpet av turen.

På plass i Tamarindo virka alt helt optimalt ved første øyekast. Stor strand med mulighet for bra bølger, masse surfesjapper, og god mat. Har ordna meg et fin fint rom med tråløst gratis internett, balkong, dobbeltseng, hengekøye, basseng og eget bad, uten at det koster skjorta. Hadde jeg bodd en måned her hadde det kosta det samme som en måneds husleie i Oslo. Skulle ønske jeg kunne skrive at Tamarindo er paradis på jord, men det er nok desverre ikke tilfellet. Tipper det var det for seks-sju år siden, men ikke i dag. Turismen har ført med seg doplangere, og andre folk med dårlige hensikter. Forbanna trist, for det er sjukt fint her, og mye hyggelige folk også. Spørs hvor lenge jeg gidder å bli. Tviler på at det overstiger fem dager.

Når det gjelder surfinga, har jeg ikke fått vært i vannet enda. Choppy små bølger, pluss at det var på vei til å bli mørkt da jeg var klar, og klok av skade som jeg er utsatte jeg det til i morra. Var innom en del surfesjapper og så på brett i stad, men hakke kjøpt no foreløpig. Litt usikker på hvilken størrelse jeg skal gå for, så kommer nok til å leie et par dager.

Ellers er det vell bare å si at det meste er trivsel og vellvære.  Jo, også funker ikke mobilen her nede, så ække no vits å prøve å kontakte meg der. 

More to come, Anders