Anders Goes Surfing

Slutt, færri, over…

Peace Out.

Allright! I går kveld kom jeg til Virginia Beach etter fire dager i New York. Har familie som bor her nede, så kurrant å besøke dem mens jeg er i området. Deilig å komme fram til hjemmelaget lammelår, poteter og brun saus! Blir nok her litt, før jeg stikker tilbake til New York et par dager før jeg flyr hjem igjen 1. februar. New York er en by jeg kan anbefale alle som liker storbyer å dra til. Personlig var jeg generelt skeptisk til Amerikanere, siden jeg har møtt så mange av det ufyselige slaget i løpet av de siste månedene, men må si jeg er positivt overraska over New Yorkerne! Går du på de rette stedene, skal du lete lenge etter å møte like hyggelige mennesker. Byen er stor, så ikke alltid like lett å finne fram, men folka har stort sett vært hjelpsomme, og allrighte å prate med. Bodde som sagt i Harlem, noe som var helt ypperlig, bortsett fra at det lå litt langt unna East Village hvor jeg stort sett tilbringte kveldene på ymse barer. Favoritten hittil er helt klart baren til Jesse Malin, Niagara Bar. Siste kvelden der tok jeg et par pils med Danny Sage fra D Generation. Skikkelig jovial fyr som var god kompis med Joey og Johnny Ramone. Artig å høre historier om gutta fra en som faktisk kjente dem, for så å rusle gjennom nabolaget med Ramones på iPoden seinere på kvelden, og forestille seg åssen det må ha vært back in the day da Ramones spilte regelmessig på CBGB’s. Skal sies at jeg var innom gamle CBGB’s, men det var stort sett bare vemodig. CBGB’s er som kjent borte, og nå er det en sjappe type “Hard Rock Café Rock Shop” som ligger der…

Seinere på kvelden bar det innom tiki baren, Ottos Shrunken Head. Kul musikk, og et rockabilly band som spilte opp til dans. Testa tre klassiske tiki drinker, og med fare for å vise hovmod må jeg nok innrømme at det er enn viss bar på Grünerløkka som overgår de fleste andre.

Slenger som vanlig ut et par bilder fra den siste ukas hendelser. Peace and love, Anders 

Spaner ut over Manhatten fra toppen av Empire State Building da vøtt, 381 m over bakken…

Mye by…

mere by…

Fikk kulde sjokk da jeg ankom. Vant med litt varmere strøk..

Statue Of Liberty. Fin størrelse på hu også…

Good morning USA…

Tok meg god tid på å gå gjennom Central Park.. Snakker no annet enn frognerparken…

Central Park igjen..

enda ett…

Jazz dude…

Mystisk fugl som vakte oppsikt i Central Park…

Neptun, Virginia Beach

En surfer som våger seg utti i Virginia Beach. Litt kjøligere enn jeg er vant til.

Så var det slutt. Slutt for Mellom America that is, men langt i fra slutt på morroa og nye opplevelser. Fikk heldigvis endra fly billetten i dag, så i morra setter jeg meg på flyet til New York! Henke stakk hjem for et par dager sia, surfen har vært ræva den siste måneden uten at det ser ut til å bli bedre, pluss at jeg har gjort alt jeg var hypp på å gjøre her nede, så da er det på tide å komme seg videre. Nå skal det sies at de tre siste månedene har vært helt sjukt bra. Gjort alt jeg var hypp på å gjøre og mer til. Møtt utrolig mange bra mennesker, og hatt noen fantastiske dager i vannet. Men nå føler jeg meg ferdig med Mellom Amerika for denne gang. Ikke dermed sagt at jeg vil hjem for det, for hadde jeg hatt budsjett til det hadde jeg satt meg på først fly til Australia i morra og blitt borte minst et år til

Men så ække akkurat New York no dårlig alternativ heller. Alltid vært hypp på å oppleve den byen, og når jeg likevell er i området hvorfor ikke. Tenkte å sjekke ut en hel del klassiske cocktailbarer, et par tiki barer, en og annen gammel speak easy bar, og hvorfor ikke et par rockebarer mens jeg er gang? …og er jeg heldig blir det kanskje tid til å oppsøke et par severdigheter og museumer også… Også har jeg booka meg inn på et hostell i Harlem for sikkerhets skyld da, så får vi se åssen det går da vøtt. Ellers er det sjukt digg å ha god tid på seg. Elleve dager har jeg der borte før flyet mitt går hjem igjen, så satser på å få tatt en tur til Virginia Beach å besøke litt familie, og kanskje tilogmed få litt vinter surf.

More to come, Anders

To behagelige karer på nyttårsften i Puerto Viejo, Costa Rica

Tida går fortere enn svint her nede, og siden forrige gang har vi reist Panama på tvers, og opp til Costa Rica igjen, sammen med to andre karer fra Chile. Hadde tre fine dager i Santa Catalina i Panama. Santa Catalina var nesten litt som å reise tilbake i tid. Siden det er såpass vrient å komme seg dit, har det foreløpig sleppi unna den verste turistifiseringa. Dersom man ikke surfer er det ikke mye å gjøre der, faktisk ingenting. Men gud bedre for noen surfespots den lille “byen” har å by på. Surfa som regel en pointbreak som jeg har glemt navnet på. Måtte først padle ca 400 meter for å komme fram. Vell framme møter du en perfekt høyrebølge, og en litt kortere venstrebølge med bratt takeoff. Litt for mange gode locals bare, og ække alltid like lett å sleppe til med verdens blondeste hår og et spansk ordforåd som ikke ligner noen ting…

Så bar det videre over grensa og opp til Costa Rica og legendariske Pavones. Snakker verdens lengste venstrebølge, og en liten lansdsby full av myter og historie. Endelig ekte Costa Rica, og “pura vida” i ordets rette forstand. Et av de fineste stedene jeg har vært i mellom amerika hittil, og grunnen til det er nok en gang at dem har sleppi unna den den verste turistifiseringa, og denne gangen har vi faktisk en Amerikaner og takke(!) For 25 år siden var det nemlig en fyr fra USA som kjøpte alt landet i området. Like etterpå blei han arestert og dømt til 25 års fengsel. Myten sier at han brukte å fly over Pavones å kaste ut penger til de som bodde der, så da sier det seg selv at fyren ikke hadde helt rent mel i posen. Han blei dømt for enten smugling av våpen eller narkotika. Litt uvisst, men mye må det ha vært siden han fikk 25 år i buret. Anyway, siden han eide alt landet der, men blei dømt til 25 års fengsel tok rett og slett mange Ticos og flytta inn på eiendommene hans, og i dag finnes det ingen papirer som beviser hvem som virkelig eier hva, så derfor er det ingen som kan kjøpe seg land der den dag i dag. Og derfor er Pavones det det er i dag, en perle på jorda.

Etter fire dager i Pavones, var det på tide å flytte på seg igjen. Og i går ankom vi Dominical. Sjarmerende liten by, med en praktfull strand. Sjukt fint her faktisk. Men så har det seg sånn at Henke ikke har mange dagene igjen, så tror vi reiser videre oppover kysten allerede i morgen, så han får sett mest mulig før’n stikker. Så må jeg finne ut hva jeg skal gjøre de to siste ukene jeg har her. Hadde vært artig og hoppa på et fly og stikki et helt annet sted enn Mellom Amerika… Vi får se da vøtt…

Xoxo

Henke på busstasjonen i David, Panama.

Sett Prison Break sesong 3? Kjørte gjennom Sona der gutta krutt sitter fengsla. Og jepp, dem har faktisk et fengsel der.

Pointbreaken (lengst bak til venstre) vi surfa i Santa Catalina. Hightide og halvdårlig swell gjør at den ikke ser så imponerende ut her, men fikk to gode sessions.

Santa Catalina, øde og fint.

Får jeg by Dem på en Squirt?

Ja, takk som byr.

Lada’n sin det. Panama.

Good ol’ chicken bus.

John og Henke som spiller terning i Pavones.

Street meat in Pavones. Blitt en del av det.

on and on…

Henke på stranda i Dominical, Costa Rica

Kid

Birds, beach, sky. 

Første nyttårsdag forlot vi Costa Rica nok en gang, og satte kursen mot Panama og Bocas Del Toro. Bocas Del Toro består av en hel del øyer utenfor den karibiske kysten av Panama. Fin fint sted selvfølgelig, og ser ut som det er tatt rett ut av et postkort. Mange gode surfspots er det her også, og hadde to brukabare sessions i går og i dag. Artig å surfe her, for det er ikke vanlig beachbreak som vi er vant til, men stort sett offshore surfing på grunt vann over relativt skarpt korallrev. Snakker maks en meter vann enkelte steder, så gjelder å holde tunga rett i munn. Må konsentrere seg ekstra når man går for en bølge, for man har ikke så mye annet valg enn å klare det. Går det gærent, så kan det virkelig gå gærent. Nå har ikke bølgene vært så store som jeg skulle ønske de var, men et par morsomme rides har vi fått begge to. I morra tidlig bærer de videre av gårde til stillehavskysten igjen. Enten til Santa Catalina i Panama, eller så krysser vi grensa over til Costa Rica igjen, og opp til Pavones. Pavones har en av verdens lengste venstrebølge, (om ikke den lengste) så hadde jo vært trivelig å treffi den på en god dag… Slenger som vanlig ut noen bilder fra de siste dagene. Hakke så mange, for er et helvete å drasse med seg kamera over alt.

Undertegnede på Wizzard Beach, Bocas Del Toro, Panama

Henke, samme location

Wizzard Beach, uten nordmenn…

Henke fikk seg en fin overraskelse da han stakk hånda inn i den ene skoa som han hadde latt stå ute et par uker… Haha.. 

Undertegnede kom til skade for å la seg lokke av en lokal rasta dame til å la hu lage dreads på meg. Angra fort, og tok ut faenskapet påfølgende dag… Fyyy, så jævlig…

 Etter noen dager med sjukdom i San Jose var endelig Henke på plass i Mal Pais. Godt å se’n igjen, og jammen blei det ikke rom for et par dager med herjing også. Passa bra siden det har vært flatt den siste uka. Dro kjapt på butikken og kjøpte inn ej flaske gin, et par flasker rom, en haug av sitroner og lime, ymse juicer, en improvisert cocktail shaker, og organiserte et lite cocktail party for alle på hostellet. Topp stemning! Morro å lage drinker igjen, og jaggu savner man ikke jobben litte grann også. Ellers har de siste dagene blitt brukt til mye soling og avslapping på stranda siden surfen fortsatt er relativt laber. Henke opparbeida seg et fint singlet skille den første dagen, og nå ligner’n allerede mer på en local en enn nordmann. Og etter 22 år uten sollys har endelig låra mine fått en fin lyserød farge, så skakke klage. Våga meg tilogmed til teste denna berømte bananaboaten her om dagen, uten at den ga no særlig videre effekt

Også nærmer det seg jula da, og jeg må ærlig innrømme jeg er glad jeg slepper unna. Klarer meg fint uten julegave stress, dårlig vær, julebordsesong, stå i kø første juledag i ski osv osv… Planene her er å bli i Mal Pais til 27. desember, så fyker vi over til Puerto Viejo på den karibiske siden for reggae vibber og nyttårsfeiring der, før det bærer videre nedover til Panama. 

Until next time, love og god jul til dere alle!

Gode gamle solnedgangen. Som regel ute å surfer da, men ikke no bølger den kvelden. 

Henke i sitt rette element.

…og her med en Gin Fizz ala Hallvik

Spiderman

Monkeyman

Henke, Anders, og Långa Jan som vi plukka opp for 20 dollars

Leide denne doningen her og kjørte til et fossefall i jungel’n ved Montezuma

Fotogen…

Hoppa fra der hu høna står. Veldig fresht.

No surf = Imperial

I går hadde hadde jeg mitt livs opplevelse. Uten å overdrive, det var faktisk det deiligste jeg har opplved i løpet av mitt hittil 22 år lange liv. Det varte i kanskje 20 sekunder, maks. Føltes som 200 meter, veit ikke om det var det. Alt jeg veit er det var 20 sekunder med pur glede. Optimal nytelse. Se for deg solnedgang, rosa himmel, varmt vann. Vinden kiler deg i nakken siden det blåser lett offshore. Clean. Du sitter på surfebretted ditt å speider utover havet etter bølger skapt av stormer hundrevis av kilometer lenger ute. Langt der borte tror du at du ser et sett komme innover, men du er ikke sikker. Det er fullt av folk i vannet, men ingen padler uttover. Bortsett fra jeg. Kall det gjerne flaks. Jeg padler ut. Langt utenfor line-upen. Og setter meg til å vente. Ingenting. Ingenting. Ingenting. Også plutselig skjer det. Havet reiser seg, og mit livs beste bølge åpenbarer seg noen meter forann meg. Jeg snur meg rundt, padler seks-sju tak før jeg kjenner bølgen løfte meg, og jeg reiser meg opp i en lynrask bevegelse. Dropper, gjør en bottom turn mot høyre. Svinger, venstrehøyrevenstrehøyre, ser opp mot bølgen som er ca en meter over hodehøyde. I det øyeblikket går det opp for meg at det er den beste bølgen jeg har fått noen gang. Ubeskrivelig. Bølgen bryter nesten over meg. Jeg pumper en ny høyresving sånn at jeg akkurat kommer meg unna whitewashen, og kan fortsette noen sekunder til. Så er det slutt. Bølgen er på vei til å dø, og jeg stuper over kanten. Jubler. Ekte glede. En sjelden følelse av lykke. En fyr roper “Wow, that was a great wave”. “I know” sier jeg. “That was the best ride of my life”. Så padler jeg ut igjen uten at jeg klarer å slutte å smile. Jeg fikk ikke flere bølger den kvelden.

….hope you’re not lonely without me.

Evigheter siden forrige oppdatering her, men bedre sent enn aldri. Skyldes dels latskap, mangel paa internett, og at jeg har vært uten maccen min den siste maaneden. Men kan informere om at alt er tipp topp i sommerland, og at jeg har the time of my life. Siden sist har jeg opplevd litt av hvert mens jeg har reist rundt i Nicaragua og El Salvador, men naa er jeg altsaa tilbake i Costa Rica og bølgene i Mal Pais. Regner med at jeg blir her hvertfall til Henke kommer ned i midten av desember en gang. Bra surf, suverene mennesker, rolig og avbalansert livsstil. Kanke akkurat si at jeg savner Norge og kulda no særlig. Ikke en gang snowboard sesongen lengter jeg no særlig etter. Personlig foretrekker jeg å plaske rundt i 6 fot høye bølger i stillehavet som for øyeblikket holder 27 grader:) Ellers merker jeg at norsken blir dårligere og dårligere. Hakke snakka et ord norsk siden jeg dro fra Norge for snart to måneder siden, så faktisk litt vrient å ordlegge seg på modermålet… Håper alt står bra til med dere nordboere, og at ikke kulda biter alt for hardt:) Skal ikke skrive alt for mye om hva jeg har drivd med, men lar heller bildene snakke for seg selv. Here it comes!

Dag èn The Mission

Vanlig syn på veiene her.

Gutta krutt på vei gjennom jungelen i Santa Rosa National Park til Playa Naranjo og Witches Rock

Hvilepause…

Rivercrossing, ingen krokodiller i syne. Undertegnede tryna selvfølgelig og blei klissvåt.

Fult av landkrabber i jungelen. Denne var det passe fin størrelse på.

Fire timer og 20 km seinere. Playa Naranjo, og vi var de eneste menneskene der. Fantastisk! Synd det var flatt…

Legendariske Witches Rock!

Kveldsmat bestående av ris, bønner, tunfisk og mais kokt over åpen ild. Herlig!

…og dagen etter var det bare å ta fatt på hjemveien igjen…

Anders, Lucas og Karl på plass i San Juan Del Sur, Nicaragua dagen etter, og et vellfortjent måltid hos Jerry’s Pizza Place.

Ben, Sarah og Anders etter solnedgangssurf på Madeiras, Nicaragua

Madeiras, Nicaragua…

Undertegnede og Karl on the chicken bus

Betalte eiern av denne bilen 25 dollar for å kjøre oss til Popoyo, Nicaragua. Fire karer, fire surfebrett…

…tror han angra seg litt seinere… Tok han to timer og en vraka bil å komme fram…

Vell framme, perfekt… Sant som dem sier, alltid offshore i Nicaragua.

Sunset

Max the monkey, my favourite monkey!

…og plutselig kom det en gjeng kuer gående langs stranda…

Anders, Justin, Brett og Jonno. Granada, Nicaragua

Så er vi i El Salvador. Jeg og Jonno som hajker rundt til ulike surfespots.

Gringos and locals- El Sonte, El Salvador…

Hule full av flaggermus. El Sonte, El Salvador

Nei da såå… planter og trær da vettu..

Instant Gringo Party Pack

Leide motorsykler og kjørte rundt i fjellene i El Salvador. Ufyselig fett! Her er jeg på en 250 cc crosser, fyyy som det gikk.

Kjørte helt til vulkanen i bakgrunnen.

Vulkan på kloss hold…

Her sammen med guiden vår, tidligere El Salvadors mester i motorcross.

Ohh yeah!

Anders, Jonno og Justin. Innsjøen i bakgrunnen er en tidligere vulkan som eksploderte for noen tusen år siden.

Bad ass biker poser

Kom vellberga tilbake igjen, men noe redusert. Åtte timer offroad er litt av en treningsøkt…

Until next time, Love

Anders kan informere om en innholdsrik uke og gode forhold i Nacaragua. Vaert her i to dager naa. Varmt som satan, og billig. Er for öyeblikket i en liten by ved havet som heter San Juan Del Sur. Har hatt litt av en tur opp hit. För vi kom hit var vi ute aa gikk i jungelen i costa rica, og det er det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv. To mil hver vei, med 20 kilos ryggsekk, og surfebrett, gjennom regnskogen full av krabber, aper, iguaner og alle tenkelige insekter. Maatte gaa gjennom sumpomraade, krysse elver med krokodiller (uten at vi saa noe til dem), för vi endelig kom fram til stranda og legendariske Witch`s Rock. Aa see den enormt store og öde stranda aapenbare seg etter fire timers helvete i jungelen var ubeskrivelig, men desverre fikk vi ikke betaling i form av gode bölger. Var saa godt som flatt der. Fikk surfa, men ikke no särlig aa skryte av. Litt kjipt selvfölgelig, men bare det aa endelig komme fram og väre der var nok i seg selv. Etter en relativt ubehagelig natt uten liggeunderlag, pakka vi sammen sakene og begynte paa den 20 km lange spaserturen hjem gjennom jungelen igjen, og gjorde oss klare til aa dra til Nicaragua neste dag.

Aa krysse grensa fra Costa Rica til Nacaragua var litt av et opplegg skal jeg fortelle… Tok oss tre timer, og fire pils aa faa stempla pass fram og tilbake, bytte av leiebil osv, men vell inne i Nicaragua virker alt veldig lovende. Hooka opp med no folk som hadde vaert aa fiska tunfisk i gaar, som dem rett og slett hadde levert til en lokal resturang for aa faa den tilberedt der. Saa mye fersk fisk vi ville og to flasker rom paa bordet, og hele herligheta kom paa 5 dollar per hode! Planen videre naa er vell egentlig aa reise litt rundt i Nicaragua, sjekke ut no surfespots, innsjöer og vulkaner, saa stikke til en öy i karibien noen dager, för jeg drar tilbake til Costa Rica.

Bilder kommer etter hvert…

Peace and love, Anders